58 [femtiåtte] |
Kroppsdelar
|
![]() |
৫৮ [আটান্ন] |
||
শরীরের বিভিন্ন অঙ্গ প্রত্যঙ্গ
|
Eg teiknar ein mann.
|
আমি একজন মানুষের ছবি আঁকছি ৷
āmi ēkajana mānuṣēra chabi ām̐kachi
|
||
Fyrst hovudet.
|
সবচেয়ে আগে মাথা ৷
sabacēẏē āgē māthā
|
||
Mannen har på seg ein hatt.
|
মানুষটি একটি টুপি পরে আছে ৷
mānuṣaṭi ēkaṭi ṭupi parē āchē
| ||
Du ser ikkje håret.
|
তার চুল দেখা যায় না ৷
tāra cula dēkhā yāẏa nā
|
||
Du ser ikkje øyro heller.
|
তার কানও দেখা যায় না ৷
tāra kāna'ō dēkhā yāẏa nā
|
||
Du ser ikkje ryggen heller.
|
তার পিঠটাও দেখা যায় না ৷
tāra piṭhaṭā'ō dēkhā yāẏa nā
| ||
Eg teiknar augo og munnen.
|
আমি চোখ এবং মুখ আঁকছি ৷
āmi cōkha ēbaṁ mukha ām̐kachi
|
||
Mannen dansar og ler.
|
লোকটি নাচছে এবং হাসছে ৷
lōkaṭi nācachē ēbaṁ hāsachē
|
||
Mannen har lang nase.
|
লোকটার লম্বা নাক আছে ৷
lōkaṭāra lambā nāka āchē
| ||
Han har ein stokk i handa.
|
সে তার হাতে একটা ছড়ি ধরে আছে ৷
sē tāra hātē ēkaṭā chaṛi dharē āchē
|
||
Han har òg eit skjerf rundt halsen.
|
সে তার গলাতেও একটা স্কার্ফ জড়িয়ে আছে ৷
sē tāra galātē'ō ēkaṭā skārpha jaṛiẏē āchē
|
||
Det er vinter, og det er kaldt.
|
এখন শীত কাল এবং ঠাণ্ডার সময় ৷
ēkhana śīta kāla ēbaṁ ṭhāṇḍāra samaẏa
| ||
Armane er kraftige.
|
হাত দুটো মজবুত ৷
hāta duṭō majabuta
|
||
Beina er òg kraftige.
|
পা দুটোও মজবুত ৷
pā duṭō'ō majabuta
|
||
Mannen er av snø.
|
মানুষটি বরফ দিয়ে তৈরী ৷
mānuṣaṭi barapha diẏē tairī
| ||
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk.
|
সে প্যান্ট আর কোট কোনোটাই পরে নেই ৷
sē pyānṭa āra kōṭa kōnōṭā'i parē nē'i
|
||
Men mannen frys ikkje.
|
কিন্তু মানুষটার ঠাণ্ডা লাগছে না ৷
kintu mānuṣaṭāra ṭhāṇḍā lāgachē nā
|
||
Det er ein snømann.
|
সে একজন হিম মানব / তুষার মানব ৷
sē ēkajana hima mānaba / tuṣāra mānaba
| ||
Språket til forfedrane våreSpråkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve... |
Downloads are FREE for private use, public schools and for non-commercial purposes only! LICENCE AGREEMENT. Please report any mistakes or incorrect translations here. Imprint - Impressum © Copyright 2007 - 2020 Goethe Verlag Starnberg and licensors. All rights reserved. Contact book2 nynorsk - bengali for nybegynnere
|