nynorsk » koreansk | 63 [sekstitre] | Stille spørsmål 2

63 [예순셋] 질문하기 2

63 [yesunses] jilmunhagi 2

Eg har ein hobby.	저는 취미가 있어요.; jeoneun chwimiga iss-eoyo.
Eg spelar tennis.	저는 테니스를 해요.; jeoneun teniseuleul haeyo.
Kvar er det ein tennisbane?	테니스 코트가 어디 있어요?; teniseu koteuga eodi iss-eoyo?
Har du ein hobby?	취미가 있어요?; chwimiga iss-eoyo?
Eg spelar fotball.	저는 축구를 해요.; jeoneun chugguleul haeyo.
Kvar er det ein fotballbane?	축구장이 어디 있어요?; chuggujang-i eodi iss-eoyo?
Armen min verker.	팔이 아파요.; pal-i apayo.
Foten og handa mi verker òg.	발하고 손도 아파요.; balhago sondo apayo.
Kvar er det ein dokter?	의사선생님이 있어요?; uisaseonsaengnim-i iss-eoyo?
Eg har ein bil.	저는 자동차가 있어요.; jeoneun jadongchaga iss-eoyo.
Eg har ein motorsykkel òg.	저는 오토바이도 있어요.; jeoneun otobaido iss-eoyo.
Kvar er det parkeringsplass?	주차장이 어디 있어요?; juchajang-i eodi iss-eoyo?
Eg har ein genser.	저는 스웨터가 있어요.; jeoneun seuweteoga iss-eoyo.
Eg har ei jakke og ei dongeribukse òg.	저는 자켓과 청바지도 있어요.; jeoneun jakesgwa cheongbajido iss-eoyo.
Kvar er vaskemaskina?	세탁기가 어디 있어요?; setaggiga eodi iss-eoyo?
Eg har ein tallerk.	저는 접시가 있어요.; jeoneun jeobsiga iss-eoyo.
Eg har ein kniv, ein gaffel og ei skei.	저는 칼과, 포크와, 숟가락이 있어요.; jeoneun kalgwa, pokeuwa, sudgalag-i iss-eoyo.
Kvar er salt og pepar?	소금과 후추가 어디 있어요?; sogeumgwa huchuga eodi iss-eoyo?

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!