nynorsk » koreansk | 53 [femtitre] | Butikkar

53 [쉰셋] 가게들

53 [swinses] gagedeul

Vi leitar etter ein sportsbutikk.	우리는 스포츠용품 가게를 찾고 있어요.; ulineun seupocheuyongpum gageleul chajgo iss-eoyo.
Vi leitar etter ein slaktarbutikk.	우리는 정육점을 찾고 있어요.; ulineun jeong-yugjeom-eul chajgo iss-eoyo.
Vi leitar etter eit apotek.	우리는 약국을 찾고 있어요.; ulineun yaggug-eul chajgo iss-eoyo.
Vi skal nemleg kjøpe ein fotball.	우리는 축구공을 사고 싶어요.; ulineun chuggugong-eul sago sip-eoyo.
Vi skal nemleg kjøpe salami.	우리는 살라미 햄을 사고 싶어요.; ulineun sallami haem-eul sago sip-eoyo.
Vi skal nemleg kjøpe medisinar.	우리는 약을 사고 싶어요.; ulineun yag-eul sago sip-eoyo.
Vi leitar etter ein sportsbutikk for å kjøpe ein fotball.	우리는 축구공을 사려고 스포츠용품 가게를 찾고 있어요.; ulineun chuggugong-eul salyeogo seupocheuyongpum gageleul chajgo iss-eoyo.
Vi leitar etter ein slaktarbutikk for å kjøpe salami.	우리는 살라미 햄을 사려고 정육점을 찾고 있어요.; ulineun sallami haem-eul salyeogo jeong-yugjeom-eul chajgo iss-eoyo.
Vi leitar etter eit apotek for å kjøpe medisinar.	우리는 약을 사려고 약국을 찾고 있어요.; ulineun yag-eul salyeogo yaggug-eul chajgo iss-eoyo.
Eg leitar etter ein gullsmed.	저는 보석가게를 찾고 있어요.; jeoneun boseoggageleul chajgo iss-eoyo.
Eg leitar etter ein fotobutikk.	저는 사진 장비 가게를 찾고 있어요.; jeoneun sajin jangbi gageleul chajgo iss-eoyo.
Eg leitar etter eit konditori.	저는 제과점을 찾고 있어요.; jeoneun jegwajeom-eul chajgo iss-eoyo.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein ring.	저는 사실 반지를 살 계획이에요.; jeoneun sasil banjileul sal gyehoeg-ieyo.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein film.	저는 사실 필름을 살 계획이에요.; jeoneun sasil pilleum-eul sal gyehoeg-ieyo.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ei blautkake.	저는 사실 케이크를 살 계획이에요.; jeoneun sasil keikeuleul sal gyehoeg-ieyo.
Eg leitar etter ein gullsmed for å kjøpe ein ring.	저는 반지를 사기 위해 보석가게를 찾고 있어요.; jeoneun banjileul sagi wihae boseoggageleul chajgo iss-eoyo.
Eg leitar etter ein fotobutikk for å kjøpe ein film.	저는 필름을 사기 위해 사진관을 찾고 있어요.; jeoneun pilleum-eul sagi wihae sajingwan-eul chajgo iss-eoyo.
Eg leitar etter eit konditori for å kjøpe ei blautkake.	저는 케이크를 사기 위해 제과점을 찾고 있어요.; jeoneun keikeuleul sagi wihae jegwajeom-eul chajgo iss-eoyo.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?