nynorsk » koreansk | 14 [fjorten] | Farger

14 [열넷] 색깔

14 [yeolnes] saegkkal

Snøen er kvit.	눈은 하얀색이에요.; nun-eun hayansaeg-ieyo.
Sola er gul.	태양은 노란색이에요.; taeyang-eun nolansaeg-ieyo.
Appelsinen er oransje.	오렌지는 주황색이에요.; olenjineun juhwangsaeg-ieyo.
Kirsebæret er raudt.	앵두는 빨간색이에요.; aengduneun ppalgansaeg-ieyo.
Himmelen er blå.	하늘은 파란색이에요.; haneul-eun palansaeg-ieyo.
Graset er grønt.	풀은 초록색이에요.; pul-eun chologsaeg-ieyo.
Jorda er brun.	흙은 갈색이에요.; heulg-eun galsaeg-ieyo.
Skyene er grå.	구름은 회색이에요.; guleum-eun hoesaeg-ieyo.
Dekka er svarte.	타이어는 검은색이에요.; taieoneun geom-eunsaeg-ieyo.
Kva farge har snøen? Kvit.	눈은 무슨 색이에요? 흰 색.; nun-eun museun saeg-ieyo? huin saeg.
Kva farge har sola? Gul.	태양은 무슨 색이에요? 노란색.; taeyang-eun museun saeg-ieyo? nolansaeg.
Kva farge har appelsinen? Oransje.	오렌지는 무슨 색이에요? 주황색.; olenjineun museun saeg-ieyo? juhwangsaeg.
Kva farge har kirsebæret? Raudt.	앵두는 무슨 색이에요? 빨간색.; aengduneun museun saeg-ieyo? ppalgansaeg.
Kva farge har himmelen? Blå.	하늘은 무슨 색이에요? 파란색.; haneul-eun museun saeg-ieyo? palansaeg.
Kva farge har graset? Grønt.	풀은 무슨 색이에요? 초록색.; pul-eun museun saeg-ieyo? chologsaeg.
Kva farge har jorda? Brun.	흙은 무슨 색이에요? 갈색.; heulg-eun museun saeg-ieyo? galsaeg.
Kva farge har skyene? Grå.	구름은 무슨 색이에요? 회색.; guleum-eun museun saeg-ieyo? hoesaeg.
Kva farge har dekka? Svart.	타이어는 무슨 색이에요? 검은색.; taieoneun museun saeg-ieyo? geom-eunsaeg.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!