Learn Languages Online!

Home  >   50languages.com   >   nynorsk   >   persisk   >   Innholdsfortegnelse


36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

 


‫36 [سی و شش]‬

‫حمل و نقل عمومی‌‫/ عبور و مرور درون شهری‬

 

 
Kvar er busshaldeplassen?
‫ایستگاه اتوبوس کجاست؟‬
istgâhe otobus kojâst?
Kva buss går til sentrum?
‫کدام اتوبوس به مرکز شهر می‌رود؟‬
kodâm otobus be markaze shahr miravad?
Kva linje må eg ta?
‫کدام خط (چه اتوبوسی) باید سوار شوم؟‬
che khat-ti (che otobusi) bâyad savâr shavam?
 
 
 
 
Må eg byte buss?
‫باید اتوبوس عوض کنم؟‬
bâyad vasile-ye naghli-ye râ avaz konam?
Kvar må eg byte?
‫کجا باید اتوبوس را عوض کنم؟‬
kojâ bâyad vasile-ye naghli-ye râ avaz konam?
Kva kostar billetten?
‫قیمت یک بلیط چند است؟‬
ghymate yek belit chand ast?
 
 
 
 
Kor mange stopp er det til sentrum?
‫تا مرکز شهر چند ایستگاه است؟‬
tâ markaze shahr chand istgâh ast?
Du må gå av her.
‫شما باید اینجا پیاده شوید.‬
shomâ bâyad injâ piâde shavid.
Du må byte buss her.
‫شما باید از قسمت عقب ماشین پیاده شوید.‬
shomâ bâyad az ghesmate aghabe mâshin piâde shavid.
 
 
 
 
Neste T-bane kjem om fem minutt.
‫متروی (زیرمینی) بعدی 5 دقیقه دیگر می‌آید.‬
metro-ye (zir zamini) ba-adi panj daghighe-ye digar mi-âyad.
Neste trikk kjem om ti minutt.
‫تراموای بعدی 10 دقیقه دیگر می‌آید.‬
metro-ye ba-adi dah daghighe-ye digar mi-âyad.
Neste buss kjem om eit kvarter.
‫اتوبوس بعدی 15 دقیقه دیگر می‌آید.‬
otobuse ba-adi pânzdah daghighe-ye digar mi-âyad.
 
 
 
 
Når går den siste T-banen?
‫آخرین مترو (زیرزمینی) کی حرکت می‌کند؟‬
âkharin metro (zir zamini) key harekat mikonad?
Når går den siste trikken?
‫آخرین تراموا کی حرکت می‌کند؟‬
âkharin metro key harekat mikonad?
Når går den siste bussen?
‫آخرین اتوبوس کی حرکت می‌کند؟‬
âkharin otobus key harekat mikonad?
 
 
 
 
Har du billett?
‫شما بلیط دارید؟‬
shomâ belit dârid?
Billett? – Nei, det har eg ikkje.
‫بلیط؟ نه ندارم.‬
belit? na nadâram.
Då må du betale bot.
‫پس باید جریمه بپردازید.‬
pas bâyad jarime bepardâzid.
 
 
 
 


Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?

 


Downloads are FREE for private use, public schools and for non-commercial purposes only!
LICENCE AGREEMENT. Please report any mistakes or incorrect translations here.
Imprint - Impressum  © Copyright 2007 - 2020 Goethe Verlag Starnberg and licensors. All rights reserved.
Contact
book2 nynorsk - persisk for nybegynnere