18 [atten] |
Husvask
|
![]() |
18 [هجده] |
||
نظافت خانه
|
I dag er det laurdag.
|
امروز شنبه است.
emrooz shanbe ast.
|
||
I dag har vi tid.
|
ما امروز وقت داریم.
mâ emrooz vaght dârim.
|
||
I dag vaskar vi huset.
|
امروز آپارتمان را تمیز میکنیم.
emrooz âpârtemân râ tamiz mikonim.
| ||
Eg vaskar badet.
|
من حمام را تمیز میکنم.
man hammâm râ tamiz mikonam.
|
||
Mannen min vaskar bilen.
|
شوهرم اتومبیل را میشوید.
show-haram otomobil râ mishu-yad.
|
||
Ungane vaskar syklane.
|
بچهها دوچرخهها را تمیز میکنند.
bache-hâ do-char-khe-hâ râ tamiz miko-nand.
| ||
Bestemor vatnar blomane.
|
مادربزرگ به گلها آب میدهد.
mâdar-bozorg be golhâ âb mi-dahad.
|
||
Ungane ryddar på rommet sitt.
|
بچهها اتاقشان را تمیز میکنند.
bache-hâ otâghe-shân râ tamiz miko-nand.
|
||
Mannen min ryddar skrivebordet sitt.
|
شوهرم میز تحریرش را مرتب میکند.
show-haram mize tahri-rash râ moratab mikonad.
| ||
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina.
|
من لباسها را درون ماشین لباس شوئی میگذارم.
man lebâs-hâ râ darune mâshine lebâs-shui mirizam.
|
||
Eg henger opp klede.
|
من لباسها را آویزان میکنم.
man lebâs-hâ râ âvizân mikonam.
|
||
Eg stryk tøy.
|
من لباسها را اتو میکنم.
man lebâs-hâ râ otu mikonam.
| ||
Glasa er skitne.
|
پنجرهها کثیف هستند.
panjere-hâ kasif hastand.
|
||
Golvet er skite.
|
کف اتاق کثیف است.
kafe otâgh kasif ast.
|
||
Opvasken er skiten.
|
ظرفها کثیف است.
zarf-hâ kasif ast.
| ||
Kven vaskar glasa?
|
کی پنجرهها را تمیز میکند؟
ki panjere-hâ râ tamiz mikonad?
|
||
Kven støvsyg?
|
کی جارو میکند؟
ki jâru mikonad?
|
||
Kven tek oppvasken?
|
کی ظرفها را میشوید؟
ki zarf-hâ râ mi-shu-yad?
| ||
Tidleg læringFramandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu! |
Downloads are FREE for private use, public schools and for non-commercial purposes only! LICENCE AGREEMENT. Please report any mistakes or incorrect translations here. Imprint - Impressum © Copyright 2007 - 2020 Goethe Verlag Starnberg and licensors. All rights reserved. Contact book2 nynorsk - persisk for nybegynnere
|