nynorsk » telugu | 36 [trettiseks] | Kollektivtrafikk

36 [ముప్పై ఆరు] పౌర రవాణా

36 [Muppai āru] Paura ravāṇā

Kvar er busshaldeplassen?	బస్ స్టాప్ ఎక్కడ?; Bas sṭāp ekkaḍa?
Kva buss går til sentrum?	సిటీ సెంటర్ కి ఏ బస్ వెళ్తుంది?; Siṭī seṇṭar ki ē bas veḷtundi?
Kva linje må eg ta?	నేను ఏ బస్ ఎక్కాలి?; Nēnu ē bas ekkāli?
Må eg byte buss?	నేను మారాలా?; Nēnu mārālā?
Kvar må eg byte?	నేను ఎక్కడ మారాలి?; Nēnu ekkaḍa mārāli?
Kva kostar billetten?	టికెట్ కి ఎంత ధర పట్టవచ్చు?; Ṭikeṭ ki enta dhara paṭṭavaccu?
Kor mange stopp er det til sentrum?	డౌన్ టౌన్ / సిటీ సెంటర్ కంటే ముందు ఎన్ని స్టాప్ లు ఉన్నాయి?; Ḍaun ṭaun/ siṭī seṇṭar kaṇṭē mundu enni sṭāp lu unnāyi?
Du må gå av her.	మీరు ఇక్కడ దిగాలి; Mīru ikkaḍa digāli
Du må byte buss her.	మీరు వెనక వైపునుండి దిగాలి; Mīru venaka vaipunuṇḍi digāli
Neste T-bane kjem om fem minutt.	నెక్స్ట్ ట్రైన్ 5 నిమిషాల్లో ఉంది; Neksṭ ṭrain 5 nimiṣāllō undi
Neste trikk kjem om ti minutt.	నెక్స్ట్ ట్రాం 10 నిమిషాల్లో ఉంది; Neksṭ ṭrāṁ 10 nimiṣāllō undi
Neste buss kjem om eit kvarter.	నెక్స్ట్ బస్ 15 నిమిషాల్లో ఉంది; Neksṭ bas 15 nimiṣāllō undi
Når går den siste T-banen?	ఆఖరి ట్రైన్ ఎప్పుడు ఉంది?; Ākhari ṭrain eppuḍu undi?
Når går den siste trikken?	ఆఖరి ట్రాం ఎప్పుడు ఉంది?; Ākhari ṭrāṁ eppuḍu undi?
Når går den siste bussen?	ఆఖరి బస్ ఎప్పుడు ఉంది?; Ākhari bas eppuḍu undi?
Har du billett?	మీ వద్ద టికెట్ ఉందా?; Mī vadda ṭikeṭ undā?
Billett? – Nei, det har eg ikkje.	టికెట్టా? - లేదు, నా వద్ద లేదు; Ṭikeṭṭā? - Lēdu, nā vadda lēdu
Då må du betale bot.	ఐతే మీరు జరిమానా కట్టాలి; Aitē mīru jarimānā kaṭṭāli

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?