Learn Languages Online!

Home  >   50languages.com   >   nynorsk   >   marathi   >   Innholdsfortegnelse


19 [nitten]

På kjøkenet

 


१९ [एकोणीस]

स्वयंपाकघरात

 

 
Har du fått nytt kjøken?
तुझे स्वयंपाकघर नवीन आहे का?
tujhē svayampākaghara navīna āhē kā?
Kva skal du lage i dag?
आज तू काय स्वयंपाक करणार आहेस?
Āja tū kāya svayampāka karaṇāra āhēsa?
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr?
तू विद्युत शेगडीवर स्वयंपाक करतोस / करतेस की गॅस शेगडीवर?
Tū vidyuta śēgaḍīvara svayampāka karatōsa/ karatēsa kī gĕsa śēgaḍīvara?
 
 
 
 
Skal eg skjere opp lauken?
मी कांदे कापू का?
Mī kāndē kāpū kā?
Skal eg skrelle potetene?
मी बटाट सोलू का?
Mī baṭāṭa sōlū kā?
Skal eg vaske salaten?
मी लेट्यूसची पाने धुऊ का?
Mī lēṭyūsacī pānē dhu'ū kā?
 
 
 
 
Kor er glasa?
ग्लास कुठे आहेत?
Glāsa kuṭhē āhēta?
Kor er serviset?
काचसामान कुठे आहे?
Kācasāmāna kuṭhē āhē?
Kor er bestikket?
सुरी – काटे कुठे आहेत?
Surī – kāṭē kuṭhē āhēta?
 
 
 
 
Har du ein boksopnar?
तुमच्याकडे डबा खोलण्याचे उपकरण आहे का?
Tumacyākaḍē ḍabā khōlaṇyācē upakaraṇa āhē kā?
Har du ein flaskeopnar?
तुमच्याकडे बाटली खोलण्याचे उपकरण आहे का?
Tumacyākaḍē bāṭalī khōlaṇyācē upakaraṇa āhē kā?
Har du ein korketrekkar?
तुमच्याकडे कॉर्क – स्क्रू आहे का?
Tumacyākaḍē kŏrka – skrū āhē kā?
 
 
 
 
Kokar du suppa i denne gryta?
तू या तव्यावर / पॅनवर सूप शिजवतोस / शिजवतेस का?
Tū yā tavyāvara/ pĕnavara sūpa śijavatōsa/ śijavatēsa kā?
Steikjer du fisken i denne panna?
तू या तव्यावर / पॅनवर मासे तळतोस / तळतेस का?
Tū yā tavyāvara/ pĕnavara māsē taḷatōsa/ taḷatēsa kā?
Grillar du grønsakene på denne grillen?
तू ह्या ग्रीलवर भाज्या भाजतोस / भाजतेस का?
Tū hyā grīlavara bhājyā bhājatōsa/ bhājatēsa kā?
 
 
 
 
Eg dekkjer bordet.
मी मेज लावतो / लावते.
Mī mēja lāvatō/ lāvatē.
Her er knivane, gaflane og skeiene.
इथे सुरी – काटे आणि चमचे आहेत.
Ithē surī – kāṭē āṇi camacē āhēta.
Her er glasa, tallerkane og serviettane.
इथे ग्लास, ताटे आणि रुमाल आहेत.
Ithē glāsa, tāṭē āṇi rumāla āhēta.
 
 
 
 


Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!

 


Downloads are FREE for private use, public schools and for non-commercial purposes only!
LICENCE AGREEMENT. Please report any mistakes or incorrect translations here.
Imprint - Impressum  © Copyright 2007 - 2020 Goethe Verlag Starnberg and licensors. All rights reserved.
Contact
book2 nynorsk - marathi for nybegynnere