nynorsk » makedonsk | 85 [åttifem] | Spørsmål – fortid 1

85 [осумдесет и пет] Прашања – Минато време 1

85 [osoomdyesyet i pyet] Prashaњa – Minato vryemye 1

Kor mykje har du drukke?	Колку имате испиено?; Kolkoo imatye ispiyeno?
Kor mykje har du jobba?	Колку работевте?; Kolkoo rabotyevtye?
Kor mykje skreiv du?	Колку напишавте?; Kolkoo napishavtye?
Korleis har du sove?	Како спиевте?; Kako spiyevtye?
Korleis greidde du prøva?	Како го положивте испитот?; Kako guo poloʐivtye ispitot?
Korleis fann du vegen?	Како го најдовте патот?; Kako guo naјdovtye patot?
Kven prata du med?	Со кого разговаравте?; So koguo razguovaravtye?
Kven gjorde du avtale med?	Со кого се договоривте?; So koguo sye doguovorivtye?
Kven feira du bursdagen med?	Со кого славевте роденден?; So koguo slavyevtye rodyendyen?
Kvar har du vore?	Каде бевте?; Kadye byevtye?
Kvar har du budd?	Каде живеевте?; Kadye ʐivyeyevtye?
Kvar har du arbeidd?	Каде работевте?; Kadye rabotyevtye?
Kva har du tilrådd?	Што препорачавте?; Shto pryeporachavtye?
Kva har du ete?	Што јадевте?; Shto јadyevtye?
Kva fekk du vite?	Како дознавте?; Kako doznavtye?
Kor fort køyrde du?	Колку брзо возевте?; Kolkoo brzo vozyevtye?
Kor lenge har du floge?	Колку долго летавте?; Kolkoo dolguo lyetavtye?
Kor høgt har du hoppa?	Колку високо скокнавте?; Kolkoo visoko skoknavtye?

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...