nynorsk » makedonsk | 16 [seksten] | Årstider og vêr

16 [шеснаесет] Годишни времиња и временски услови

16 [shyesnayesyet] Guodishni vryemiњa i vryemyenski ooslovi

Dette er årstidene:	Ова се годишните времиња: Ova sye guodishnitye vryemiњa:
Våren, sumaren,	пролет, лето; prolyet, lyeto
hausten og vinteren.	есен, зима.; yesyen, zima.
Sumaren er varm.	Летото е жешко.; Lyetoto ye ʐyeshko.
Om sumaren skin sola.	Во лето сонцето грее.; Vo lyeto sontzyeto guryeye.
Om sumaren går vi gjerne på tur.	Во лето одиме со задовослтво да шетаме.; Vo lyeto odimye so zadovosltvo da shyetamye.
Vinteren er kald.	Зимата е студена.; Zimata ye stoodyena.
Om vinteren snør eller regnar det.	Во зима снежи или врне.; Vo zima snyeʐi ili vrnye.
Vi likar å vere heime om vinteren.	Во зимата остануваме со задовослтво дома.; Vo zimata ostanoovamye so zadovosltvo doma.
Det er kaldt.	Студено е.; Stoodyeno ye.
Det regnar.	Врне дожд.; Vrnye doʐd.
Det blæs.	Ветровито е.; Vyetrovito ye.
Det er varmt.	Топло е.; Toplo ye.
Det er sol.	Сончево е.; Sonchyevo ye.
Det er fint.	Ведро е.; Vyedro ye.
Korleis er vêret i dag?	Какво е времето денес?; Kakvo ye vryemyeto dyenyes?
Det er kaldt i dag.	Денес е студено.; Dyenyes ye stoodyeno.
Det er varmt i dag.	Денес е топло.; Dyenyes ye toplo.

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!