nynorsk » georgisk | 55 [femtifem] | Arbeide

55 [ორმოცდათხუთმეტი] მუშაობა

55 [ormotsdatkhutmet\'i] mushaoba

Kva jobbar du med?	რა პროფესიის ხართ?; ra p'ropesiis khart?
Mannen min er lege.	ჩემი ქმარი პროფესიით ექიმია.; chemi kmari p'ropesiit ekimia.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar.	ნახევარ განაკვეთზე მედდად ვმუშაობ.; nakhevar ganak'vetze meddad vmushaob.
Snart blir vi pensjonistar.	მალე ჩვენ პენსიაზე გავალთ.; male chven p'ensiaze gavalt.
Men skattane er høge.	მაგრამ გადასახადები მაღალია.; magram gadasakhadebi maghalia.
Og helseforsikringa er dyr.	ჯანმრთელობის დაზღვევა ძვირია.; janmrtelobis dazghveva dzviria.
Kva har du lyst til å bli?	რა გინდა რომ გამოხვიდე?; ra ginda rom gamokhvide?
Eg vil bli ingeniør.	ინჟინერი მინდა გავხდე.; inzhineri minda gavkhde.
Eg vil studere ved universitetet.	უნივერსიტეტში მინდა ვისწავლო.; universit'et'shi minda vists'avlo.
Eg er praktikant.	პრაქტიკანტი ვარ.; p'rakt'ik'ant'i var.
Eg tenar ikkje mykje.	მე არ მაქვს მაღალი ხელფასი.; me ar makvs maghali khelpasi.
Eg tek praksis i utlandet.	პრაქტიკას საზღვარგარეთ გავდივარ.; p'rakt'ik'as sazghvargaret gavdivar.
Det er sjefen min.	ეს ჩემი უფროსია.; es chemi uprosia.
Eg har hyggelege kollegaer.	სასიამოვნო კოლეგები მყავს.; sasiamovno k'olegebi mqavs.
Vi et lunsj i kantina.	შუადღეს ჩვენ ყოველთვის კაფეში მივდივართ.; shuadghes chven qoveltvis k'apeshi mivdivart.
Eg ser etter arbeid.	სამუშაო ადგილს ვეძებ.; samushao adgils vedzeb.
Eg har vore arbeidslaus i eitt år.	უკვე ერთი წელია უმუშევარი ვარ.; uk've erti ts'elia umushevari var.
Her i landet er det for mange arbeidsledige.	ამ ქვეყანაში ძალიან ბევრი უმუშევარია.; am kveqanashi dzalian bevri umushevaria.

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!