nynorsk » rumensk | 71 [syttiein] | ville noko 2

71 [şaptezeci şi unu] „a vrea” ceva

Kva vil de?	Ce vreţi?
Vil de spele fotball?	Vreţi să jucaţi fotbal?
Vil de besøkje vener?	Vreţi să vizitaţi prieteni?
ville	a vrea
Eg vil ikkje kome for seint.	Nu vreau să vin târziu.
Eg vil ikkje gå dit.	Nu vreau să merg acolo.
Eg vil gå heim.	Vreau să merg acasă.
Eg vil bli heime.	Vreau să rămân acasă.
Eg vil vere åleine.	Vreau să fiu singur.
Vil du bli her?	Vrei să rămâi aici?
Vil du ete her?	Vrei să mănânci aici?
Vil du sove her?	Vrei să dormi aici?
Vil du køyre i morgon?	Vreţi să plecaţi mâine?
Vil du bli til i morgon?	Vreţi să rămâneţi până mâine?
Vil du betale rekninga i morgon?	Vreţi să plătiţi factura abia mâine?
Vil de på diskotek?	Vreţi să mergeţi la discotecă?
Vil de på kino?	Vreţi să mergeţi la cinematograf?
Vil de på kafe?	Vreţi să mergeţi la cafenea?

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!