nynorsk » rumensk | 53 [femtitre] | Butikkar

53 [cincizeci şi trei] Magazine

Vi leitar etter ein sportsbutikk.	Căutăm un magazin de articole sportive.
Vi leitar etter ein slaktarbutikk.	Căutăm o măcelărie.
Vi leitar etter eit apotek.	Căutăm o farmacie.
Vi skal nemleg kjøpe ein fotball.	Vrem să cumpărăm o minge de fotbal.
Vi skal nemleg kjøpe salami.	Vrem să cumpărăm salam.
Vi skal nemleg kjøpe medisinar.	Vrem să cumpărăm medicamente.
Vi leitar etter ein sportsbutikk for å kjøpe ein fotball.	Căutăm un magazin de articole sportive ca să cumpărăm o minge de fotbal.
Vi leitar etter ein slaktarbutikk for å kjøpe salami.	Căutăm o măcelărie ca să cumpărăm salam.
Vi leitar etter eit apotek for å kjøpe medisinar.	Căutăm o farmacie ca să cumpărăm medicamente.
Eg leitar etter ein gullsmed.	Caut un bijutier.
Eg leitar etter ein fotobutikk.	Caut un magazin foto.
Eg leitar etter eit konditori.	Caut o cofetărie.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein ring.	Am de gând să cumpăr un inel.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein film.	Am de gând să cumpăr un film.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ei blautkake.	Am de gând să cumpăr un tort.
Eg leitar etter ein gullsmed for å kjøpe ein ring.	Caut un bijutier pentru a cumpăra un inel.
Eg leitar etter ein fotobutikk for å kjøpe ein film.	Caut un magazin foto pentru a cumpăra un film.
Eg leitar etter eit konditori for å kjøpe ei blautkake.	Caut o cofetărie pentru a cumpăra un tort.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?