nynorsk » georgisk | 36 [trettiseks] | Kollektivtrafikk

36 [ოცდათექვსმეტი] საზოგადოებრივი ტრანსპორტი

36 [otsdatekvsmet'i] sazogadoebrivi t'ransp'ort'i

Kvar er busshaldeplassen?	სად არის ავტობუსის გაჩერება?; sad aris avt'obusis gachereba?
Kva buss går til sentrum?	რომელი ავტობუსი მიდის ცენტრში?; romeli avt'obusi midis tsent'rshi?
Kva linje må eg ta?	რომელი ხაზით უნდა ვიმგზავრო?; romeli khazit unda vimgzavro?
Må eg byte buss?	უნდა გადავჯდე?; unda gadavjde?
Kvar må eg byte?	სად უნდა გადავჯდე?; sad unda gadavjde?
Kva kostar billetten?	რა ღირს ერთი ბილეთი?; ra ghirs erti bileti?
Kor mange stopp er det til sentrum?	რამდენი გაჩერებაა ცენტრამდე?; ramdeni gacherebaa tsent'ramde?
Du må gå av her.	აქ უნდა ჩაბრძანდეთ.; ak unda chabrdzandet.
Du må byte buss her.	უკნიდან უნდა ჩაბრძანდეთ.; uk'nidan unda chabrdzandet.
Neste T-bane kjem om fem minutt.	მეტროს შემდეგი მატარებელი 5 წუთში მოვა.; met'ros shemdegi mat'arebeli 5 ts'utshi mova.
Neste trikk kjem om ti minutt.	შემდეგი ტრამვაი 10 წუთში მოვა.; shemdegi t'ramvai 10 ts'utshi mova.
Neste buss kjem om eit kvarter.	შემდეგი ავტობუსი 15 წუთში მოვა.; shemdegi avt'obusi 15 ts'utshi mova.
Når går den siste T-banen?	როდის გადის მეტროს ბოლო მატარებელი?; rodis gadis met'ros bolo mat'arebeli?
Når går den siste trikken?	როდის გადის ბოლო ტრამვაი?; rodis gadis bolo t'ramvai?
Når går den siste bussen?	როდის გადის ბოლო ავტობუსი?; rodis gadis bolo avt'obusi?
Har du billett?	გაქვთ ბილეთი?; gakvt bileti?
Billett? – Nei, det har eg ikkje.	ბილეთი? -არა, არ მაქვს.; bileti? -ara, ar makvs.
Då må du betale bot.	მაშინ ჯარიმა უნდა გადაიხადოთ!; mashin jarima unda gadaikhadot!

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?