99 [nittini / ni og nitti] |
Genitiv
|
![]() |
99 [իննսունինը] |
||
սեռական հոլով
|
Katten til veninna mi
|
իմ ընկերուհու կատուն
im ynkeruhu katun
|
||
Hunden til venen min
|
իմ ընկերոջ շունը
im ynkeroj shuny
|
||
Leikene til borna mine
|
իմ երեխաների խաղալիքները
im yerekhaneri khaghalik’nery
| ||
Det er kåpa til kollegaen min.
|
Սա իմ աշխատակցի վերարկուն է:
Sa im ashkhatakts’i verarkun e
|
||
Det er bilen til kollegaen min.
|
Սա իմ աշխատակցուհու մեքենան է:
Sa im ashkhatakts’uhu mek’yenan e
|
||
Det er jobben til kollegaen min.
|
Սա իմ աշխատակցուհու աշխատանքն է:
Sa im ashkhatakts’uhu ashkhatank’n e
| ||
Knappen i skjorta er borte.
|
Վերնաշապիկի կոճակը պոկված է:
Vernashapiki kochaky pokvats e
|
||
Garasjenøkkelen er borte.
|
Ավտոտնակի բանալին կորել է:
Avtotnaki banalin korel e
|
||
Datamaskina til sjefen er øydelagt.
|
Դիրեկտորի համակարգիչը փչացել է:
Direktori hamakargich’y p’ch’ats’yel e
| ||
Kvar er foreldra til jenta?
|
Աղջկա ծնողները ովքե՞ր են:
Aghjka tsnoghnery ovk’ye՞r yen
|
||
Korleis kjem eg til huset til foreldra hennar?
|
Ի՞նչպես կարող եմ ձեր ծնողների տուն գնալ:
I՞nch’pes karogh yem dzer tsnoghneri tun gnal
|
||
Huset er i enden av gata.
|
Տունը գտնվում է փողոցի վերջում:
Tuny gtnvum e p’voghots’i verjum
| ||
Kva heiter hovudstaden i Sveits?
|
Ի՞նչպես է կոչվում Շվեցարիայի մայրաքաղաքը:
I՞nch’pes e koch’vum Shvets’ariayi mayrak’aghak’y
|
||
Kva er tittelen på boka?
|
Ի՞նչպես է գրքի վերնագիրը:
I՞nch’pes e grk’i vernagiry
|
||
Kva heiter borna til naboen?
|
Ի՞նչպես են հարևանների երեխաների անունները:
I՞nch’pes yen harevanneri yerekhaneri anunnery
| ||
Når er skuleferien til borna? Når har skuleborna ferie?
|
Ե՞րբ են երեխաների դպրոցական արձակուրդները:
Ye՞rb yen yerekhaneri dprots’akan ardzakurdnery
|
||
Når er kontortida til dokteren?
|
Ե՞րբ են բժշկի բացման ժամերը:
Ye՞rb yen bzhshki bats’man zhamery
|
||
Når er opningstidene til museet? Når er museet ope?
|
Ե՞րբ են թանգարանի բացման ժամերը:
Ye՞rb yen t’angarani bats’man zhamery
| ||
Betre konsentrasjon = betre læringNår vi lærer noko, må vi konsentrere oss. Heile merksemda vår må vere retta mot ein ting. Evna til å konsentrere seg er ikkje arveleg. Vi må fyrst lære å konsentrere oss. Det skjer vanlegvis i barnehagen eller skulen. Når dei ser seks år gamle, kan born konsentrere seg i om lag 15 minutt. Ungdom på 14 år kan konsentrere seg dobbelt så lenge. Konsentrasjonsfasen hjå vaksne varar om lag 45 minutt. Etter eit visst tidsrom søkk konsentrasjonen. Då mistar elevane interessa for stoffet. Det kan òg hende at dei blir trøytte eller stressa. Då blir det mykje vanskelegare å lære. Minnet greier ikkje hugse stoffet så godt. Men du kan betre konsentrasjonen din! Det er veldig viktig at du har sove nok før du skal lære. Den som er trøytt, kan berre konsentrere seg ei lita stund. Hjernen vår gjer fleire feil når vi er trøytte. Kjenslene våre verkar òg inn på konsentrasjonen. Den som vil lære effektivt, bør vere i ei nøytral sinnsstemning. For mange positive eller negative kjensler hindrar læringa. Sjølvsagt kan du ikkje alltid kontrollere kjenslene dine. Men du kan prøve å sjå bort frå dei når du studerer. Den som vil vere konsentrert, må vere motivert. Når vi lærer, bør vi alltid ha målet for auga. Berre då er hjernen klar til å konsentrere seg. Rolege omgjevnader er òg viktig for konsentrasjonen. Og: Du bør drikke mykje vatn når du lærer, det held deg vaken. Den som hugsar på alt dette, kan sikkert konsentrere seg lenge! |
Downloads are FREE for private use, public schools and for non-commercial purposes only! LICENCE AGREEMENT. Please report any mistakes or incorrect translations here. Imprint - Impressum © Copyright 2007 - 2020 Goethe Verlag Starnberg and licensors. All rights reserved. Contact book2 nynorsk - armensk for nybegynnere
|