Learn Languages Online!

Home  >   50languages.com   >   nynorsk   >   armensk   >   Innholdsfortegnelse


32 [trettito]

På restaurant 4

 


32 [երեսուներեք]

ռեստորանում 4

 

 
Ein pommes frites med ketsjup.
Մեկ բաժին կարտոֆիլի ֆրի կետչուպով:
Mek bazhin kartofili fri ketch’upov
Og to med majones.
Եվ երկու բաժին մայոնեզով:
Yev yerku bazhin mayonezov
Og tre grillpølser med sennep.
Եվ երեք հատ տապակած նրբերշիկ մանանեխով:
Yev yerek’ hat tapakats nrbershik mananekhov
 
 
 
 
Kva grønsaker har de?
Ի՞նչ բանջարեղեն ունեք:
I՞nch’ banjareghen unek’
Har de bønner?
Լոբի ունե՞ք:
Lobi une՞k’
Har de blomkål?
Ծաղկակաղամբ ունե՞ք:
Tsaghkakaghamb une՞k’
 
 
 
 
Eg likar mais.
Ես հաճույքով եմ եգիպտացորեն ուտում:
Yes hachuyk’ov yem yegiptats’voren utum
Eg likar agurk.
Ես հաճույքով եմ վարունգ ուտում:
Yes hachuyk’ov yem varung utum
Eg likar tomatar.
Ես հաճույքով եմ պոմիդոր ուտում:
Yes hachuyk’ov yem pomidor utum
 
 
 
 
Likar du òg purrelauk?
Հաճույքո՞վ եք նաև պրաս ուտում:
Hachuyk’vo՞v yek’ naev pras utum
Likar du òg surkål?
Հաճույքո՞վ եք նաև թթու դրած կաղամբ ուտում:
Hachuyk’vo՞v yek’ naev t’t’u drats kaghamb utum
Likar du òg linser?
Հաճույքո՞վ եք նաև ոսպ ուտում:
Hachuyk’vo՞v yek’ naev vosp utum
 
 
 
 
Likar du òg gulrøter?
Հաճույքո՞վ եք նաև գազար ուտում:
Hachuyk’vo՞v yek’ naev gazar utum
Likar du òg brokkoli?
Հաճույքո՞վ եք նաև բրոկկոլի ուտում:
Hachuyk’vo՞v yek’ naev brokkoli utum
Likar du òg paprika?
Հաճույքո՞վ եք նաև պղպեղ ուտում:
Hachuyk’vo՞v yek’ naev pghpegh utum
 
 
 
 
Eg likar ikkje lauk.
Ես սոխ չեմ սիրում:
Yes sokh ch’yem sirum
Eg likar ikkje oliven.
Ես ձիթապտուղ չեմ սիրում:
Yes dzit’aptugh ch’yem sirum
Eg likar ikkje sopp.
Ես սունկ չեմ սիրում:
Yes sunk ch’yem sirum
 
 
 
 


Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!

 


Downloads are FREE for private use, public schools and for non-commercial purposes only!
LICENCE AGREEMENT. Please report any mistakes or incorrect translations here.
Imprint - Impressum  © Copyright 2007 - 2020 Goethe Verlag Starnberg and licensors. All rights reserved.
Contact
book2 nynorsk - armensk for nybegynnere