nynorsk » tyrkisk | 95 [nittifem] | Konjunksjonar 2

95 [doksan beş] Bağlaçlar 2

Når slutta ho å jobbe?	Kendisi (kadın) ne zamandan beri çalışmıyor?
Sidan ho vart gift?	Evlendiğinden beri mi?
Ja, ho har ikkje jobba sidan ho vart gift.	Evet, kendisi (kadın) evlendiğinden beri artık çalışmıyor.
Sidan ho vart gift, har ho ikkje jobba.	Evlendiğinden beri kendisi (kadın) artık çalışmıyor.
Sidan dei kjenner kvarandre, er dei lukkelege.	Birbirlerini tanıdıklarından beri mutlular.
Sidan dei har born, går dei sjeldan ut.	Çocukları olduğundan beri seyrek dışarı çıkıyorlar.
Når ringjer ho?	Ne zaman telefon ediyor (kadın)?
Medan ho køyrer?	Yolculuk sırasında mı?
Ja, medan ho køyrer bil.	Evet, arabayı kullanırken.
Ho ringjer medan ho køyrer bil.	O, (kadın), araba kullanırken telefon ediyor.
Ho ser på fjernsyn medan ho stryk tøy.	O, (kadın), ütü yaparken televizyon seyrediyor.
Ho høyrer på musikk medan ho gjer oppgåvene sine.	O, (kadın), ödevlerini yaparken müzik dinliyor.
Eg ser ingenting når eg ikkje har på meg briller.	Gözlüğüm olmadan bir şey göremiyorum.
Eg forstår ingenting når musikken er så høg.	Müzik bu kadar sesli olunca, bir şey anlamıyorum.
Eg luktar ingenting når eg er forkjøla.	Nezle olduğum zaman koku almıyorum.
Vi tek ei drosje viss det regnar.	Yağmur yağarsa taksiye bineriz.
Vi vil reise jorda rundt viss vi vinn i lotto.	Lotoda kazanırsak bütün dünyayı dolaşırız.
Vi begynner å ete viss han ikkje kjem snart.	Yakında gelmezse yemeğe başlarız.

Unge menneske lærer annleis enn gamle menneske

Born lærer språk ganske snøgt. Hjå vaksne tek det oftast lengre tid. Men born lærer ikkje betre enn vaksne. Dei lærer berre annleis. Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje. Han må gjere fleire ting på ein gong. Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det. Du må òg lære å uttale orda. Då må taleorgana lære nye rørsler. Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar. Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk. Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase. Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære. Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid. Så hjernen er godt trena. Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå. Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje. Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla. Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap. I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om. Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk. Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid. Dei kan øve ofte. Det er særs viktig for språk. Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt. Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder. Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten. Og det gjer han gjerne...