nynorsk » tyrkisk | 75 [syttifem] | grunngje noko 1

75 [yetmiş beş] bir şeyler sebep göstermek 1

Kvifor kjem du ikkje?	Niçin gelmiyorsunuz?
Vêret er så dårleg.	Hava çok kötü.
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg.	Hava çok kötü olduğu için gelmiyorum.
Kvifor kjem han ikkje?	O (erkek) niçin gelmiyor?
Han er ikkje invitert.	O (erkek) davetli değil.
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert.	Davetli (erkek) olmadığı için gelmiyor.
Kvifor kjem du ikkje?	Niçin gelmiyorsun?
Eg har ikkje tid.	Vaktim yok.
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid.	Vaktim olmadığı için gelmiyorum.
Kvifor blir du ikkje?	Niçin kalmıyorsun?
Eg må jobbe.	Daha çalışmam lazım.
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe.	Daha çalışmam gerektiği için kalmıyorum.
Kvifor går du allereie?	Niçin şimdiden gidiyorsunuz?
Eg er trøytt.	Yorgunum.
Eg går fordi eg er trøytt.	Yorgun olduğum için gidiyorum.
Kvifor køyrer du allereie no?	Niçin şimdiden gidiyorsunuz?
Det er seint.	Geç oldu.
Eg køyrer fordi det er seint.	Geç olduğu için gidiyorum.

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...