nynorsk » tyrkisk | 56 [femtiseks] | Kjensler

56 [elli altı] Duygular

ha lyst	Zevk, haz almak
Vi har lyst.	Zevk alıyoruz.
Vi har ikkje lyst.	Zevk almıyoruz.
vere redd	Korkmak
Eg er redd.	Ben korkuyorum.
Eg er ikkje redd.	Korkmuyorum.
ha tid	Zamanı olmak
Han har tid.	Onun (erkek) zamanı var.
Han har ikkje tid.	Onun (erkek) zamanı yok.
keie seg	Canı sıkılmak
Ho keiar seg.	Canı sıkılıyor.
Ho keiar seg ikkje.	Canı sıkılmıyor.
vere svolten	Acıkmak
Er de svoltne?	Aç mısınız? (çoğul)
Er de ikkje svoltne?	Aç değil misiniz? (çoğul)
vere tyrst	Susamak
Dei er tyrste.	Susamışlar.
Dei er ikkje tyrste.	Susamamışlar.

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...