nynorsk » adygeisk | 79 [syttini] | Adjektiv 2

79 [тIокIищрэ пшIыкIубгъурэ] ПлъышъуацIэхэр 2

79 [tIokIishhrje pshIykIubgurje] PlyshuacIjehjer 2

Eg har ein blå kjole på meg.	Джэнэ шхъуантIэ сщыгъ; Dzhjenje shhuantIje sshhyg
Eg har ein raud kjole på meg.	Джэнэ плъыжь сщыгъ; Dzhjenje plyzh' sshhyg
Eg har ein grøn kjole på meg.	Джэнэ уцышъо сщыгъ; Dzhjenje ucysho sshhyg
Eg kjøper ei svart veske.	Iалъмэкъ шIуцIэр сэщэфы.; Ialmjek shIucIjer sjeshhjefy.
Eg kjøper ei brun veske.	Iалъмэкъ хьаплъыр сэщэфы.; Ialmjek h'aplyr sjeshhjefy.
Eg kjøper ei kvit veske.	Iалъмэкъ фыжьыр сэщэфы.; Ialmjek fyzh'yr sjeshhjefy.
Eg treng ein ny bil.	МашинакIэ сищыкIагъ.; MashinakIje sishhykIag.
Eg treng ein rask bil.	Машинэ псынкIэ сищыкIагъ.; Mashinje psynkIje sishhykIag.
Eg treng ein komfortabel bil.	Машинэ гупсэф сищыкIагъ.; Mashinje gupsjef sishhykIag.
Der oppe bur det ei gamal dame.	Бзылъфыгъэ хэкIотагъэ ышъхьагъкIэ тес.; Bzylfygje hjekIotagje yshh'agkIje tes.
Der oppe bur det ei tjukk dame.	Бзылъфыгъэ пщэр ышъхьагъкIэ тес.; Bzylfygje pshhjer yshh'agkIje tes.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame.	Бзылъфыгъэ зэхэзыхын фалIэ ычIэгъкIэ чIэс.; Bzylfygje zjehjezyhyn falIje ychIjegkIje chIjes.
Gjestane våre var hyggelege folk.	ЦIыф гохьхэр тихьэкIагъэх.; CIyf goh'hjer tih'jekIagjeh.
Gjestane våre var høflege folk.	ЦIыф шъхьэкIафэхэр тихьэкIагъэх.; CIyf shh'jekIafjehjer tih'jekIagjeh.
Gjestane våre var interessante folk.	ЦIыф гъэшIэгъонхэр тихьэкIагъэх.; CIyf gjeshIjegonhjer tih'jekIagjeh.
Eg har snille born.	Сэ кIэлэцIыкIу дэгъухэр сиIэх.; Sje kIjeljecIykIu djeguhjer siIjeh.
Men naboane har frekke born.	Ау сигъунэгъумэ якIэлэцIыкIухэр дысых.; Au sigunjegumje jakIjeljecIykIuhjer dysyh.
Er borna dine lydige?	ШъуикIэлэцIыкIухэр IорышIэха?; ShuikIjeljecIykIuhjer IoryshIjeha?

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...