nynorsk » italiensk | 23 [tjuetre] | Å lære framandspråk

23 [ventitré] Studiare le lingue straniere

Kvar har du lært spansk?	Dove ha imparato lo spagnolo?
Snakkar du portugisisk òg?	Sa anche il portoghese?
Ja, og så kan eg litt italiensk.	Sì, e so anche un po’ d’italiano.
Eg synest du snakkar veldig bra.	Trovo che lo parla molto bene.
Språka liknar på kvarandre.	Le lingue sono piuttosto simili.
Eg kan godt forstå dei.	Riesco a capirle bene.
Men å snakke og skrive er vanskeleg.	Ma parlare e scrivere è difficile.
Eg gjer mange feil.	Faccio ancora molti errori.
Det er fint om du rettar på meg.	Per favore, mi corregga sempre.
Uttalen din er veldig bra.	La Sua pronuncia è molto buona.
Du har litt aksent.	Lei ha un leggero accento.
Eg kan høyre kvar du kjem frå.	Si può capire da dove viene.
Kva er morsmålet ditt?	Qual è la Sua madrelingua?
Går du på språkkurs?	Frequenta un corso di lingue?
Kva lærebok brukar du?	Che libro di testo utilizza?
Eg hugsar ikkje i farten.	In questo momento non ricordo come si chiama.
Eg hugsar ikkje tittelen.	Non mi viene in mente il titolo.
Eg har gløymt det.	L’ho dimenticato.

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!