Språk og musikk

Musikk er eit fenomen over heile verda. Alle folkeslag på jorda lagar musikk. Og musikk blir forstått i alle kulturar. Det har ein vitskapleg studie vist. I studien vart vestleg musikk spelt til ein isoliert folkestamme. Denne afrikanske stammen hadde ingen tilgang til den moderne verda. Likevel kjende dei att glade eller triste songar når dei høyrde dei. Kvifor dette er slik, har aldri vorte undersøkt. Men musikk ser ut til å vere eit språk utan grenser. Og vi har alle på ein eller annan måte lært å tolke han rett. Likevel har musikk ingen nytte i evolusjonen. At vi likevel kan forstå han, heng saman med språket vårt. Fordi musikk og språk høyrer saman. Dei blir handsama likt av hjernen. Og dei fungerer likt. Båe kombinerer tonar og lydar etter visse reglar. Til og med speborn forstår musikk som dei høyrde i livmora. Der høyrer dei melodien i morsmålet sitt. Når dei kjem til verda, kan dei forstå musikk. Du kan seie at musikk imiterer melodien i språket. Talefart blir òg brukt for å uttrykkje kjensler, både i musikk og språk. Gjennom språkkunnskapen vår kan vi altså forstå kjensler i musikk. På andre sida har musikalske menneske ofte lettare for å lære språk. Mange musikarar merkar seg språk som melodiar. Dermed kan dei hugse språk betre. Det er òg interessant at voggesongar verda rundt kling nokså likt. Det viser kor internasjonalt det musikalske språket er. Og kanskje òg det vakraste av alle språk...